verneting
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vernetinget, verneting 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vernetinget
ubestemt form flertall
verneting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ:`rnətiŋ]
BETYDNING OG BRUK
jus, oftest med possessiv bestemmer
rettskrets hvor en rettssak mot noen bestemt kan eller
skal reises
EKSEMPEL
-
vedta verneting
SITATER
-
et by-ting var ikke Sigurd Ranesons rette værne-ting
-
deres eneste verneting i æres- og livssaker var riksrådet i København