Det Norske Akademis Ordbok

suspensjon

suspensjon 
substantiv
BØYNINGen; suspensjonen, suspensjoner
UTTALE[suspaŋʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk suspension, verbalsubstantiv til suspendre; se suspendere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 det å suspendere
2 
kjemi
 blanding (dispersjon) av et fast, findelt stoff i en væske