priar
substantiv
BØYNINGen; priaren, priare 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
priaren
ubestemt form flertall
priare
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pri:´ar]
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk priger
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart, på nordlandsbåt
stjert som under bidevindsseilas holder seilet strakt (inn
til masten)
SITAT
-
Lars var ved masten og passet priarn, det var vigtig nu, da de lænset for bakvind(Johan Bojer Samlede verker IV 201)| jf. også 40
UTTRYKK
en priars bris
bris ikke sterkere enn at priar kan brukes (i bidevind)