Det Norske Akademis Ordbok

praktikk

praktikk 
substantiv
BØYNINGen; praktikken, praktikker
UTTALE[prakti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin practica, opprinnelig femininum entall til practicus; jf. praktikus, praktika; jf. tysk Praktik, fransk pratique; jf. suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 praktisk utøvelse av et fag
; praksis
 | jf. kiropraktikk
SITATER
  • medens [bergråd Collett] for at studere bergvæsenets praktik i længere tid opholdt sig i Sverige
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 48)
  • [slik hender det at Strindbergs] praktik undertiden kommer i strid med hans principer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 236)
     | hans bibelfortolkning
  • [hun] respekterer [ikke] annet enn praktikken og vitenskapen
     (Tove Nilsen Lystreise 25 1995)
2 
især medisin
 fremgangsmåte
; håndgrep
; kunstgrep
3 
foreldet, spøkefullt
 listig knep eller påfunn