polering substantiv BØYNINGen; poleringen, poleringer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall poleringen ubestemt form flertall poleringer UTTALE[pole:´riŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til polere, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 det å polere(s) EKSEMPEL polering av metall 1.1 overført finpuss i oppdragelse ; politur EKSEMPEL han/hun trenger polering 2 polert overflate ; lag av politur eller lignende oppløsning som danner en slik overflate EKSEMPEL poleringen er ødelagt
