Det Norske Akademis Ordbok

polering

polering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; poleringen, poleringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
poleringen
ubestemt form flertall
poleringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pole:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til polere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å polere(s)
EKSEMPEL
  • polering av metall
1.1 
overført
 finpuss i oppdragelse
; politur
EKSEMPEL
  • han/hun trenger polering
2 
polert overflate
; lag av politur eller lignende oppløsning som danner en slik overflate
EKSEMPEL
  • poleringen er ødelagt