politur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polituren, politurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polituren
ubestemt form flertall
politurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[politu:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
EKSEMPEL
-
bordet har mistet sin politur
SITAT
-
pappa snakket alltid masse om møblene, om polituren og tresortene og verktøyet sitt
1.1
poleringsvæske
EKSEMPEL
-
en flaske politur
2
overført
ytre dannelse
; belevent vesen, fine manerer (ofte i motsetning til den
egentlige, indre dannelse)
EKSEMPEL
-
en mann uten politur
SITATER
-
hans italienske far hadde sørget for hans ydre politur
-
sandelig om han hadde tilegnet sig nogen politur under sit ophold i utlandet
-
de [manglet] all den politur som må til for at rikdommen ikke skal virke vulgær