pluralis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pluralisen, pluraliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pluralisen
ubestemt form flertall
pluraliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plura:`lis]
ETYMOLOGI
fra latin pluralis (numerus), adjektivet pluralis avledet av plus (genitiv pluris) 'mer'; samme ord som plural
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
| til forskjell fra singularis, dualis
UTTRYKK
pluralis majestatis
[plura:`lis majəsta:`tis]
kongeliges bruk av Vi mot normalt jeg (som i Vi Harald, Norges konge, gjør vitterlig at […])
; majestetisk flertall
pluralis modestiae
[plura:`lis måde´stie]
bruk av vi istedenfor et mer ubeskjedent jeg
; beskjedenhetsflertall