singularis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; singularisen, singulariser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
singularisen
ubestemt form flertall
singulariser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋgula:`ris]
ETYMOLOGI
fra latin (numerus) singularis 'entall', til singulus 'enkelt, en av gangen'