dualis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dualisen, dualiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dualisen
ubestemt form flertall
dualiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dua:`lis]
ETYMOLOGI
fra latin dualis 'som hører til to, totalls'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
| til forskjell fra singularis, pluralis
SITAT
-
spøkefulltfølelsen av at befinde sig i en sproglig forsøkskrydsningsanstalt, hvor gemytlige sprogveterinærer nynnende demokratiske melodier, prøver at fremkalde ny livskraft hos rudimenter. Hunkjøn skal atter indføres; jeg venter paa ablativ, dualis og medium(Samtiden 1918/70 Hjalmar Christensen)