pliktig
adjektiv
UTTALE[pli`kti]
BETYDNING OG BRUK
1
bare predikativt, om person
som har plikt på seg
; forpliktet
; skyldig
EKSEMPEL
-
ikke gjøre mere enn man er pliktig til
SITATER
-
en ferjemann er ikke pliktig til å ferje lenger enn til solnedgang(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 133 2024)
-
de [omboende] var pliktige til å følge dorerne i krig
-
de faste engasjerte skuespillere er … nå pliktig å opptre der [okkupasjons]myndighetene bestemmer
2
påbudt
; obligatorisk
EKSEMPLER
-
svare pliktig avgift
-
unnlate å yte pliktig bistand
SITAT
-
skulle det … være pliktig å bære uniform [for studentene?]