Det Norske Akademis Ordbok

pliktig

pliktig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpliktig
nøytrum
pliktig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pli`kti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plichtich; jf. plikt og suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
bare predikativt, om person
 som har plikt på seg
; forpliktet
; skyldig
EKSEMPEL
  • ikke gjøre mere enn man er pliktig til
SITATER
  • en ferjemann er ikke pliktig til å ferje lenger enn til solnedgang
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 133 2024)
  • de [omboende] var pliktige til å følge dorerne i krig
     (A. Ræder Lærebok i oldtidens historie (1922) 31)
  • de faste engasjerte skuespillere er … nå pliktig å opptre der [okkupasjons]myndighetene bestemmer
     (Bengt Calmeyer Vitner 325 1999)
2 
påbudt
; obligatorisk
EKSEMPLER
  • svare pliktig avgift
  • unnlate å yte pliktig bistand
SITAT
  • skulle det … være pliktig å bære uniform [for studentene?]
     (Arild Stubhaug Et foranskutt lyn 252 1996)