Det Norske Akademis Ordbok

plikt

Likt stavede oppslagsord
plikt 
substantiv
BØYNINGen; plikten, plikter
UTTALE[plikt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plicht 'omsorg, pleie, ytelse, tjeneste'; jf. tysk Pflicht
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
UTTRYKK
ed og plikt
ed som medfører lydighet, tro tjeneste
  • jf.
     
    med hensyn til egen sikkerhed eller fordeel kunde opoffre et heelt folks vel, og svige den eed og pligt, som binder mig til samme
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 164)
2 
noe som noen er bundet til å gjøre ifølge pålegg fra stat, øvrighet eller foresatt, eller ifølge kontrakt eller annen bindende avtale
; skyldighet
 | jf. embetsplikt, lensplikt, skatteplikt, skoleplikt, verneplikt, rettsplikt, tvangsplikt
EKSEMPLER
  • løse noen fra hans plikt
  • plikt til å yte øyeblikkelig hjelp
SITATER
  • han havde pligt paa sig til at gjøre tjeneste paa gaarden
     (Peter Egge Trøndere 23 1898)
  • gid dit liv må føje sig som et digt om den store forsoning mellem lykke og pligt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 215)
2.1 
arbeid pålagt som tvungen ytelse
 | jf. hoveriarbeid, pliktarbeid
SITAT
  • idag arbeider han plikt som husmand under Lindegaard
     (Johan Bojer Samlede verker V 35)
2.2 
arbeid, gjøremål som følger med en persons stilling eller funksjon
EKSEMPLER
  • huslige plikter opptar en stor del av dagen
  • vertskapets plikter
SITATER
  • [ting] som det er en prests og sjælesørgers pligt at kjende
     (Bernt Lie Mot Overmagt 104 1907)
  • [han hadde] pligter som Markens bymand og geni
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 208 1917)
  • dommeren og hans linjemann … nekta plent å gjøre sin plikt
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 82 1986)
  • etter tre uker med klar høstluft, jakt og fiske … bar det tilbake til pliktene
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 116)
  • et beinhardt år med fulle plikter på en ishavsskute
     (Tove Nilsen G for Georg 114 1997)
3 
noe man føler seg bundet til å gjøre f.eks. ifølge religiøst eller moralsk påbud
EKSEMPLER
  • det er en kristens plikt å elske sin fiende
  • lydighet er soldatens første plikt
  • det var hans simple plikt å hjelpe
  • føle noe som en hellig plikt
  • ha plikter mot noen
  • følge pliktens bud
  • etterkomme, oppfylle sin plikt
  • forsømme, svikte, unndra seg sin plikt
SITATER
  • det var min plikt å si ja takk, jeg gjorde det ikke egentlig fordi jeg hadde lyst til det
     (Max Mauser Dødsdiamanten 36 1932)
  • i verden idag er både de politiske og de seksuelle forhold aldeles forferdelige, og det er min plikt å arbeide for en bedre fremtid
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 156 1958)
  • min offiserskollega oberst Hvettum ble nektet å gjøre krigstjeneste i Finland. Han ble nektet å gjøre sin plikt mot sivilisasjonen
     (Dag Solstad Svik 141 1977)
  • moralfilosofer skiller mellom (negative) plikter til ikke å forvolde skade og (positive) plikter til å beskytte, hjelpe eller gjøre nytte
     (apollon.uio.no 01.02.2012)
  • nederst i vedhaugen hadde [han] funnet noen rotteunger i et bol. Han visste det var hans plikt å drepe dem
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 139)
3.1 
følelse som får en person til å sette ansvar, lojalitet, moralske påbud e.l. over egen lyst eller interesse
; pliktfølelse
SITATER
  • puritaneren som bor i de fleste nordmenn har lært oss å skjelne skarpt mellom plikt og lyst
     (Ebba Haslund Født til klovn 20 1977)
  • han møtte mer av lyst og glede enn av plikt. Det var faktisk kun sykdom som hindret ham i å møte de siste årene
     (Tore Hoel og Ragna Gulbranssen Manns plikt/Veslas egen beretning 253 1997)