pleonasme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pleonasmen, pleonasmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pleonasmen
ubestemt form flertall
pleonasmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pleona´smə]
ETYMOLOGI
fra gresk pleonasmos, til pleonazein (verb) 'være
mer enn nok', til pleon 'mer'
BETYDNING OG BRUK
retorikk
uttrykk med semantisk overflødige ord (f.eks. et
gamlehjem for eldre, en rund sirkel)
SITATER
-
[lektoren slår] ikke ned på en grov pleonasme som «et minne jeg husker godt»
-
de kjenner sine pappenheimere, utvilsomt, og tar de tåpelige pleonasmene med seg inn i sitt silkefine språklige kogleri(Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 407 2002)