kogleri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kogleriet, koglerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kogleriet
ubestemt form flertall
koglerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kågləri:´]
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
det å kogle
; trolldomskunst
SITATER
-
onde magters kogleri
-
skoven stod flux forandret som bunden ved kogleri
-
jeg skulde næsten tro at det er kogleri og trolldomskunster som har hildet dig!
2
nå sjelden
fortryllelse
SITATER
-
borgens liv, der atter bryder ud, naar kogleriets tidsfrist er forleden
-
var det kun en hæslig drøm, et kogleri, som suste forbi mine øren
-
de kjenner sine pappenheimere, utvilsomt, og tar de tåpelige pleonasmene med seg inn i sitt silkefine språklige kogleri(Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 407 2002)