Det Norske Akademis Ordbok

pleieforelder

pleieforelder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pleieforelderen, pleieforeldre, pleieforeldrene
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pleieforelderen
ubestemt form flertall
pleieforeldre
bestemt form flertall
pleieforeldrene
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd pleie (substantiv) eller pleie (verb); annet ledd forelder
BETYDNING OG BRUK
foreldet, især i flertall
 foresatt som oppfostrer barn som ikke er dens eget eller egne
 | jf. fosterforeldre
SITATER
  • næste morgen ringte jeg til postkontoret der ute i bygden hvor pleieforeldrene hadde bodd med ham
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 269 1957)
  • syv år gammel ble hun satt bort til pleieforeldre i Fiskenes på Andøya, der pleiefaren Helmer Larsen var herredskasserer
     (Tom Lotherington Wildenvey 162 1993)