pirke
verb
MODERAT BOKMÅLpirket, pirket, pirking 
preteritum
pirket
perfektum partisipp
pirket
verbalsubstantiv
pirking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`rkə]
ETYMOLOGI
avledet av pirre
BETYDNING OG BRUK
1
stikke, grave, rote lett og forsiktig (for å rense eller
trekke noe ut)
; pille
EKSEMPLER
-
pirke med en stokk i sanden
-
pirke på et sår
-
pirke kjernen ut av nøtten
-
pirke seg i tennene
SITATER
-
middagsmaden pirkede hun saa vidt borti| rørte hun så vidt
-
hun fandt straks noget at pirke sine negle med
-
overførtdet lille jeg fik ut av ham, det maatte jeg pirke ut ord for ord
-
Jeanne bare pirket i terten. Tom langet i seg
-
[jeg] brekker konglefingrene til side så jeg kan pirke nøttene ut
UTTRYKK
pirke inn hjørnene
bokbinderfag, på en håndinnbundet bok
brette inn og lime hjørneskinnet
2
fikle (med noe)
; tukle
SITATER
-
pirke med instrumenter for at tage længde og azimuter
-
man skal pirke mer på kronen og drive den ned i 30 kroner pr. pund(Aftenposten 1933/382/5/1)
-
pirk ikke ved valutaen(Aftenposten 1933/382/5/1)
-
overførthan turde ikke pirke ved dem [hennes ord som satt inni ham], vise hende dem – turde ikke spørre
3
overført
øve smålig kritikk
; ha noe (ubetydelig) å utsette
EKSEMPEL
-
han fant alltid noe i min væremåte som han skulle pirke på
SITATER
-
man har pirket saa vedholdende i hans altfor følsomme samvittighed
-
jeg tror at samliv dreier seg om å tåle [motgang] – uten å trenge seg på og pirke i stykker det det dreier seg om
3.1
SITAT
-
[romansens sorgløse klang] pirked og uroed ham
4
refleksivt
pirke seg
muntlig
bevege seg langsomt og med anstrengelse
; kreke
EKSEMPEL
-
vi får pirke oss hjem
SITAT
-
«Lykksaligheden» var et fornemt sted og et rigt sted, men det laa der det laa, og «pirkede sig ikke frem i det offentlige»
UTTRYKK
pirke meg