Det Norske Akademis Ordbok

pirke

pirke 
verb
BØYNINGpirket, pirket, pirking
UTTALE[pi`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pirre
BETYDNING OG BRUK
stikke, grave, rote lett og forsiktig (for å rense eller trekke noe ut)
; pille
EKSEMPLER
  • pirke med en stokk i sanden
  • pirke på et sår
  • pirke kjernen ut av nøtten
  • pirke seg i tennene
SITATER
  • middagsmaden pirkede hun saa vidt borti
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 159 1916)
     | rørte hun så vidt
  • hun fandt straks noget at pirke sine negle med
     (Knut Hamsun Rosa 34 1908)
  • overført
     
    det lille jeg fik ut av ham, det maatte jeg pirke ut ord for ord
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 181 1927)
  • Jeanne bare pirket i terten. Tom langet i seg
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • [jeg] brekker konglefingrene til side så jeg kan pirke nøttene ut
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
UTTRYKK
pirke inn hjørnene
bokbinderfag, på en håndinnbundet bok
 brette inn og lime hjørneskinnet
fikle (med noe)
; tukle
SITATER
  • pirke med instrumenter for at tage længde og azimuter
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 458 1903)
  • man skal pirke mer på kronen og drive den ned i 30 kroner pr. pund
     (Aftenposten 1933/382/5/1)
  • pirk ikke ved valutaen
     (Aftenposten 1933/382/5/1)
  • overført
     
    han turde ikke pirke ved dem [hennes ord som satt inni ham], vise hende dem – turde ikke spørre
     (Peter Egge Lænken 229 1908)
overført
 øve smålig kritikk
; ha noe (ubetydelig) å utsette
EKSEMPEL
  • han fant alltid noe i min væremåte som han skulle pirke på
SITATER
  • man har pirket saa vedholdende i hans altfor følsomme samvittighed
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 216)
  • jeg tror at samliv dreier seg om å tåle [motgang] – uten å trenge seg på og pirke i stykker det det dreier seg om
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
3.1 
SITAT
refleksivt
 
pirke seg
 muntlig
 bevege seg langsomt og med anstrengelse
; kreke
EKSEMPEL
  • vi får pirke oss hjem
SITAT
  • «Lykksaligheden» var et fornemt sted og et rigt sted, men det laa der det laa, og «pirkede sig ikke frem i det offentlige»
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 231 1916)
UTTRYKK
pirke meg
ed
 søren ta