Det Norske Akademis Ordbok

pirre

pirre 
verb
BØYNINGpirret, pirret, pirring
UTTALE[pi`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens avledet av eller beslektet med dialektalt pire 'pirke; piple, tyte frem'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, om lukt eller nytelsesmiddel
 virke hissende på (en person, vedkommendes smaks- eller luktenerver)
; kildre
SITATER
  • den fyldige fruktsmaken pirret smaksløkene
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • den søtlige duften, som hittil hadde pirret appetitten, forekom meg plutselig motbydelig
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2 
psykologi
 påvirke (et sanseorgan, en sansecelle) slik at det utløses en sansning
3 
gi en stikkende fornemmelse
; prikke
SITAT
  • det pirret i [lemmene]
     (Magnhild Haalke Åkfestet 33 1936)
4 
om åndelig inntrykk
 stimulere
; kildre
; egge
; holde våken (en person, vedkommendes følelse, lyster, interesse)
EKSEMPEL
  • det gåtefulle pirrer alltid nysgjerrigheten
SITATER
  • vellystige som vil pirres [i teateret]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 399)
  • noget vist pirrende mystisk
     (Jonas Lie Rutland 145 1880)
  • den tanke … hadde jaget en pirrende vellystig gysen gjennem hende
     (Sigrid Undset Jenny 106 1911)
  • denne programreklamen kom garantert til å pirre seerne
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)