Det Norske Akademis Ordbok

pirre

pirre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpirret, pirret, pirring
preteritum
pirret
perfektum partisipp
pirret
verbalsubstantiv
pirring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens avledet av eller beslektet med dialektalt pire 'pirke; piple, tyte frem'
BETYDNING OG BRUK
litterært, om lukt eller nytelsesmiddel
 virke hissende på (en person, vedkommendes smaks- eller luktenerver)
; kildre
SITATER
  • den fyldige fruktsmaken pirret smaksløkene
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • den søtlige duften, som hittil hadde pirret appetitten, forekom meg plutselig motbydelig
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
psykologi
 påvirke (et sanseorgan, en sansecelle) slik at det utløses en sansning
gi en stikkende fornemmelse
; prikke
SITAT
  • det pirret i [lemmene]
     (Magnhild Haalke Åkfestet 33 1936)
om åndelig inntrykk
 stimulere
; kildre
; egge
; holde våken (en person, vedkommendes følelse, lyster, interesse)
EKSEMPEL
  • det gåtefulle pirrer alltid nysgjerrigheten
SITATER
  • vellystige som vil pirres [i teateret]
  • noget vist pirrende mystisk
     (Jonas Lie Rutland 145 1880)
  • den tanke … hadde jaget en pirrende vellystig gysen gjennem hende
     (Sigrid Undset Jenny 106 1911)
  • denne programreklamen kom garantert til å pirre seerne
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)