Det Norske Akademis Ordbok

perfeksjonist

perfeksjonist 
substantiv
BØYNINGen; perfeksjonisten, perfeksjonister
UTTALE[pærfekʃoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av perfeksjon med suffikset -ist; jf. engelsk perfectionist, tysk Perfektionist
BETYDNING OG BRUK
person som i sterk grad streber mot det perfekte, det fullkomne
 | jf. pedant
SITATER
  • [hertuginnen av Windsor] er den mest skånselsløse perfeksjonisten i verden
     (VG 1955/255/5/6)
  • Arve Opsahl er disiplinert på teatret, kan teksten sin, er perfeksjonist på scenen
     (Aftenposten 1989/462/7/8)
  • han er perfeksjonist … Han blir aldri fornøyd
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)