perfeksjon
substantiv
UTTALE[pærfekʃo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk, engelsk perfection, av latin perfectio (genitiv perfectionis) 'fullkomment, fullendt'; jf. perfekt
BETYDNING OG BRUK
fullendelse
; fullkommenhet
; mesterlighet
SITATER
-
sånn er livet og menneskene, alle er på jakt etter perfeksjon(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
-
mange av Kafkas skikkelser er artister. De er besatt av perfeksjon
UTTRYKK
til perfeksjon
(etter engelsk to perfection)
til fullkommenhet
-
begge Maigret-bøkene har dette stille, hverdagslige grepet som Simenon mestrer til perfeksjon(VG 20.11.1962/11)
-
Haakon Bugge Mahrt … kunne fransk som sitt morsmål, han kunne norsk til perfeksjon(Aftenposten 27.06.1990/11)
-
du må beherske din sykkel og verden rundt den til perfeksjon(Bergens Tidende 03.10.1992/37)
-
polske herrer … behersker håndkysset til perfeksjon, med et ærbødig knekk i hoften, og selvsagt uten at leppene berører baksiden av damens hånd(Aftenposten 2007/380/2/1)