patetisk
adjektiv
UTTALE[pate:´tisk]
ETYMOLOGI
via tysk pathetisch, fra senlatin patheticus,
fra gresk pathetikos 'lidende; lidenskapelig, følelsesfull', til patos; jf. suffikset -isk;
i denne betydningen etter engelsk pathetic
BETYDNING OG BRUK
1
som er preget av patos
; høystemt
; høyttravende
SITATER
-
hvor jeg er fra, der gælder smil i højde med pathetisk stil
-
begge to er patetisk anlagt
-
patetisk og veltalende som en kirkefyrste
-
midt i denne patetiske prakt var [Fridtjof Nansen] den som kunne gi det nasjonale høysinn troverdighet(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
2
tragisk (og samtidig noe latterlig)
; medynkvekkende
SITATER
-
med rød, skinnende nese og mascara rennende nedover kinnene er [novellens hovedperson] bare patetisk, og gammel, og stygg(A-magasinet 06.07.1991/36)
-
han visste at han hadde rykte som en patetisk, aldrende jævel, en alkoholstinkende kvinnejeger med et miserabelt privatliv
-
hun hadde oppført seg patetisk, den natta – ligge der og tigge om et ligg(Marita Liabø Mafia LBK 2004)
-
han tenkte på venner, kolleger, som ble sammen med mye yngre kvinner, hvor patetiske, hvor avsindig innbilske de fortonte seg(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
søker vi ikke alle en mening, hvor patetisk det enn høres?(Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
-
patetiske gamliser som prøver å suge til seg ungdom og stjerneglans(Renate Nedregård Mirakel 7 2011)
-
Bjørnson har heller ingenting imot Arviks lidenskap for Alvilde, skjønt den åpenbart … er mer patetisk(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 291 2013)