Det Norske Akademis Ordbok

patos

patos 
substantiv
BØYNINGen; patosen
UTTALE[pa:´tås]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk pathos 'smerte; lidelse; lidenskap, affekt', til paskhein 'erfare, lide, utholde'
BETYDNING OG BRUK
1 
retorikk, litteraturvitenskap
 lidenskapelig sinnsbevegelse (særlig slik den kommer til uttrykk i høytidelig, høystemt tale)
 | til forskjell fra logos, etos
1.1 
lidenskapelig styrke i fremstilling eller foredrag
SITATER
  • jf.
     
    den uskyldige linja langs hennes kinn … som deklamerte, med en voldsom sensuell, men stillferdig patos, at hun hadde livet foran seg
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 101 1984)
  • fortellingen om Demosthenes, sann eller usann, kan for eksempel leses som et behov for å tro på menneskets storhet. Når en så håpløs type kan lære seg å snakke med overbevisning og patos, da er det vel håp?
     (Moss Avis 05.03.2011/23)
2 
lidenskapelig, høytidelig fremstillingsmåte
; høystemthet
; svulstighet
SITATER
  • du skulde set, med hvilken andagt folket nød hans hule fraser og falske pathos
     (Sfinx Vi og Voreses 122 1899)
  • sørlendingens varme og lyriske patos
     (Lars Roar Langslet Mennesker og milepæler 161 1988)
  • mannen opptrer med en kombinasjon av pedanteri og patos … Han gestalter seg som Dikter uten distanse
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • barokktidens oppstyltethet og patos
     (Elsbeth Wessel Wien 168 1999)