Det Norske Akademis Ordbok

parkeringsplasser

19 treff

  • eiendomstomt

    substantiv eiertomt jf. tomt ...
  • bygningslamell

    substantiv bygning i form av lamell ...
  • oppmerke

    verb merke opp ...
  • belegningsstein

    substantiv slitesterk betongstein som brukes til dekker, f.eks. på bensinstasjoner og parkeringsplasser ...
  • ladepunkt

    substantiv sted med opplegg for lading av f.eks. batteri i hybrid- og elbiler, av reisekort ...
  • forretningsbygg

    substantiv bygg som rommer forretninger (og kontorer) ...
  • datokjøring

    substantiv ordning hvor biler som har registreringsnummer som er oddetall kun kan kjøres på oddetallsdatoer og biler med partallsnummer kun på partallsdatoer jf. datoparkering...
  • opptelling

    substantiv det å telle opp ...
  • kontorpersonale

    substantiv personale på et kontor ...
  • parkeringstillatelse

    substantiv tillatelse til å parkere på merkede parkeringsplasser ...
  • bygdeby

    substantiv større tettsted i en bygd (f.eks. omkring en jernbanestasjon eller industribedrift) jf. stasjonsby ...
  • garasjehus

    substantiv hus, større bygning som inneholder garasjer ...
  • parkeringsplass

    substantiv område til å parkere biler på, (avmerket) plass hvor en enkelt bil (eller annet motorisert kjøretøy) kan parkeres ...
  • romplanlegging

    substantiv planlegging som består i plassering, dimensjonering o.l. av rom (eller uterom eller byrom) etter funksjon og betydning ...
  • selvgrodd

    adjektiv som har grodd opp på egen hånd (og ikke er sådd eller plantet), som har dannet, utviklet seg selv ...
  • blinke

    verb merke (trær, skog) til hugst ved å hugge blinker ...
  • funksjonshemmet

    adjektiv som pga. varig fysisk eller psykisk skade, tilstand eller lidelse har nedsatt evne til å fungere, funksjonshemmet person ...
  • beslag

    substantiv metallgjenstand som er festet, slått fast på noe til beskyttelse, forsterkning eller pynt, hestesko jf. jernbeslag, messingbeslag, det å ta noe i besittelse, f.eks. ...
  • prospekt

    substantiv utsyn (over by, landskap e.l.), (utsikts)bilde av bygning, by eller landskap, jf. prospektkort, trykt redegjørelse for et firmas stilling, dokument (fra aksje- eller obligasj...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt