Det Norske Akademis Ordbok

opptelling

opptelling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; opptellingen, opptellinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opptellingen
ubestemt form flertall
opptellinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opptelle og telle opp, avledet med suffikset -ing; jf. telling
BETYDNING OG BRUK
det å telle opp
EKSEMPLER
  • holde opptelling av, over noe
  • opptellingen av stemmesedler er begynt
SITATER
  • aarsopgjør og optælling af proviant
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 188 1903)
  • opptellinger som kommunen har gjort, viser likevel at Skien har godt med parkeringsplasser i sentrum
     (Telemarksavisa 13.08.2016/13)