parallellitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parallelliteten, parallelliteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parallelliteten
ubestemt form flertall
parallelliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paralelite:´t]
BETYDNING OG BRUK
1
det å være parallell,
det å gå, løpe parallelt
SITAT
-
[dalførene] savner den parallellitet som er typisk for dalløpene lengre vestover(Norge vårt land II 2; Gabriel Scott 1937)
2
det å være parallell
; samsvar
SITATER
-
vi opplever en omfattende parallellitet mellom musikken og menneskesjelen
-
en parallellitet eller korrelasjon mellom begrepsparene middel og mål; evne og handling; potens og akt