Det Norske Akademis Ordbok

påkjørt

17 treff

  • påkjøre

    verb kjøre (jord, sand e.l.) bort på (vei, tomt e.l.), kjøre på, kollidere med (person, kjøretøy, tre e.l.) jf. overkjøre ...
  • bilpåkjørsel

    substantiv det å bli påkjørt av bil eller kjøre på noen med bil ...
  • elgbro

    substantiv bro, passasje over trafikkert vei hvor elg kan trekke uten risiko for å bli påkjørt ...
  • fallvilt

    substantiv forulykket (f.eks. påkjørt) vilt ...
  • elgkalv

    substantiv elgens unge jf. kalv ...
  • sparkesyklist

    substantiv person som kjører (elektrisk) sparkesykkel jf. syklist ...
  • bråbremse

    verb bremse plutselig og kraftig ...
  • buggy

    substantiv åpent, toseters kjøretøy til bruk på sand eller i terreng ...
  • bakfra

    adverb fra et sted bak ryggen eller baksiden av noen eller noe ...
  • glattis

    substantiv glatt, blank is ...
  • fil

    substantiv kjørefelt, (mappe med) samling av data, brevordner, data lagret som én enhet ...
  • klabb

    substantiv kladd, klaps ...
  • blackout

    substantiv mørklegging, blendingsmørke det at lyset slukkes ved teppefall, kortvarig anfall av bevisstløshet, hukommelsessvikt fullstendig utfall av, stans i tilførs...
  • asfalt

    substantiv brunt til svart tyktflytende eller fast mineralsk stoff, blanding av steinmateriale og et bituminøst bindemiddel, brukt til vei- og flyplassdekker, industrigulv o.a., bysivil...
  • oppleve

    verb (oppnå å) leve frem til, være med på, gjennomgå, erfare (noe usedvanlig), komme til en dypere, inderligere forståelse av danne seg et bestemt innt...
  • krysse

    verb merke med et kryss, gjøre, slå korsets tegn, jf. korse, legge i kryss, skjære hverandre, bevege seg over, gjennom noe, komme på tvers av, i veien for og hi...
  • ku

    substantiv voksent hunndyr av storfe etter at det har fått sin første kalv, fellesbetegnelse for (besetning eller flokk av) storfe, uavhengig av kjønn eller alder, slakt (kj&...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt