buggy
substantiv
BØYNINGen; buggyen, buggyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buggyen
ubestemt form flertall
buggyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø´g:i]
ETYMOLOGI
fra engelsk buggy 'lett kjøretøy, liten vogn', av uviss
opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
åpent, toseters kjøretøy til bruk på sand eller i terreng
SITATER
-
på banen lørdag … ble [han] påkjørt av en løpsk golf-buggy(NTBtekst 11.05.1991)
-
buggyen er en liten, åpen bil med store hjul og perfekt til kjøring i sanddynene(VG 19.03.2005/51)