påkjøre
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
kjøre (jord, sand e.l.) bort på (vei, tomt e.l.)
2
især i perfektum partisipp
kjøre på, kollidere med (person, kjøretøy, tre e.l.)
| jf. overkjøre
EKSEMPEL
-
syklist påkjørt av bil
SITAT
-
to ganger er bilen hennes blitt påkjørt