Det Norske Akademis Ordbok

påkjøre

påkjøre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 kjøre (jord, sand e.l.) bort på (vei, tomt e.l.)
især i perfektum partisipp
 kjøre på, kollidere med (person, kjøretøy, tre e.l.)
 | jf. overkjøre
EKSEMPEL
  • syklist påkjørt av bil
SITAT