pågripe
verb
MODERAT BOKMÅLpågripelse
verbalsubstantiv
pågripelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også pågripelse
BETYDNING OG BRUK
jus, politivesen, om politi
stanse, gripe og holde tilbake (noen) når det er skjellig grunn til mistanke om kriminell
handling
; anholde
; arrestere
EKSEMPEL
-
den mistenkte ble pågrepet av politiet
SITATER
-
De behøver ikke at se ut som en paagrepet konspirant
-
substantivert i adjektivisk perfektum partisipppolitiet sto uten pågrepne, uten mistenkte, uten spor
-
de kom til å pågripe Axel og forsøke å få ham fengslet(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
-
den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen(lovdata.no (Straffeprosessloven) 17.06.2022)