Det Norske Akademis Ordbok

overmot

overmot 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk overmōt; jf. mot
BETYDNING OG BRUK
hovmodig overlegenhetsfølelse
; for stor selvsikkerhet
; hybris
SITATER
  • [jeg vil] nedkue voldsmænds overmod
     (Jes 13,11 eldre oversettelse; 2011: slå ned voldsmenns hovmod)
  • en engelsk lord … havde levet høit og behandlet værten med en brittisk aristokrats hele overmod
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 295)
  • se kejseren beruset af overmod
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 352 1873)
  • hva skulle hun velge, overmotet eller nedtryktheten?
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 65 1988)
  • [eselet] som i Æsops fabler tjuvlånte et løveskinn og lurte både dyr og mennesker, inntil det i overmot ga seg til å skryte og dermed røpet seg
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 211 2003)
     | jf. skryte
  • liten fallhøyde kan være uttrykk for feighet, stor fallhøyde et resultat av overmot
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 143–144 2022)