Det Norske Akademis Ordbok

ornamentere

ornamentere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLornamenterte, ornamentert, ornamentering
preteritum
ornamenterte
perfektum partisipp
ornamentert
verbalsubstantiv
ornamentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årnamente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ornament; jf. fransk ornementer; se også ornamentering
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig kunsthistorie, ofte i perfektum partisipp
 smykke, dekorere med ornamenter
SITATER
  • [prekestolen] var skilt fra skibet ved ornamenteret sprinkelværk
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 424 1904)
  • skjoldet … var av tre, trukket med dyrehud og undertiden prydet med ornamenterte gullplater
     (Samtiden 1928/573 Ida Isachsen)
  • åtte sølvpokaler og tre ornamenterte fat
     (Axel Jensen Line 130 1959)
  • de [var] i stand til å spleise sammen til en tung, ornamentert krans av reint sølv
     (Dag Solstad Medaljens forside 217–218 1990)
  • en ornamentert lærslire med sølvbeslag
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • moren likte å gå barbent på de orientalske teppene i stuen, som om hun tråkket på ornamentert gress
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 202 2021)
2 
overført, musikk
 legge til elementer som skal gjøre musikken enda vakrere
SITATER
  • jeg lyttet til fadistaen Amália Rodrigues’ vakre, ornamenterte sang
     (Stig Holmås Trommeslageren fra Tourigo 22 2005)
  • trekkspillet har en kort solo som utbroderer og ornamenterer melodien
     (Lars Elling Ved porten til stillhetens skog 63 2024)