Det Norske Akademis Ordbok

ornament

ornament 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; ornamentet, ornamenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ornamentet
ubestemt form flertall
ornamenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årname´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ornamentum, avledet av ornare 'utsmykke'
BETYDNING OG BRUK
særlig kunsthistorie
 stilisert utsmykning av linjer eller stiliserte plante- og dyrefigurer, særlig brukt på byggverk eller brukskunst
SITATER
  • ingen fagre ornamenter sinker vort øie med romantisk føleri!
     (Olaf Bull Ignis ardens 31 1932)
     | om byggingen av Oslo Rådhus
  • stenflisene henger i bleke kvadrater, og gass- og vannledninger tegner underlige ornamenter mot dem
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 12 1952)
  • ornamenter med fønikiske motiver
     (Axel Jensen Ikaros 159 1957)
  • former til pressing av små ornamenter i sølvblikk kjennes her i Norge fra middelalderen
     (Jorunn Fossberg Norske sølvskjeer 70 1974)
  • drakehalen som ender i et vegetabilsk ornament
     (Aase Bay Sjøvold Norsk billedvev 13 1976)
     | i beskrivelse av billedvev
  • denne vasen av krypdyr … våknet mer og mer til liv. Han kunne skjelne sikksakkbåndet langs ryggen på hoggormene, et ornament i ornamentet igjen
     (Jan Kjærstad Erobreren 45 1996)
  • Loos … angrep ikke bare ornamentet, men i første rekke det samfunn som misbrukte det [som ren dekorasjon]
     (Elsbeth Wessel Wien 279 1999)
  • overført
     
    også i musikklivet var altså «ornamentet», innpakningen, viktigere enn selve verket
     (Elsbeth Wessel Wien 282 1999)
  • flere av møblene er prydet av ornamenter som fremstiller historiske begivenheter
     (Bergen byleksikon (2009) 238)
  • å redusere [bildenes mennesker og dyr og hus] til fyllekalk mellom ornamentene
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
UTTRYKK
geometrisk ornament
ornament som består av geometriske linjer
 | til forskjell fra dyreornament og planteornament