orkestrere
verb
MODERAT BOKMÅLorkestrerte, orkestrert, orkestrering 
preteritum
orkestrerte
perfektum partisipp
orkestrert
verbalsubstantiv
orkestrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årkestre:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
arrangere (komposisjon) for orkester
; tilrettelegge for orkester
| jf. instrumentere
SITATER
-
duosonaten [til Schubert] ble også senere orkestrert med stort hell av Joachim
-
musikk: sirkusaktig orkestrert, med musettetrekkspill m.m.
-
den opprinnelige idéen [til Ravel] om å orkestrere noen biter fra pianostykket Iberia av Albéniz [lot seg ikke] gjennomføre(Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse 183 2003)
2
overført
arrangere
; sette i scene
SITATER
-
for å slippe til på disse talerstolene må han orkestrere budskapet på en bestemt måte
-
dere [hevder] at 11. september var orkestrert av USA selv(Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 204 2009)
-
Bjørnson orkestrerer en støyende polyfoni der det etter hvert utbringes skåltaler i sentrum(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 67 2013)
-
maleriet [Bjerk i storm] er nesten filmatisk i sitt nøye orkestrerte motiv og [sin] barokke lyssetting(Marit Paasche Søvn og lykke 20 2024)