Det Norske Akademis Ordbok

orkester

orkester 
substantiv
BØYNINGet; orkesteret, orkestre
UTTALE[årke´stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk orkhestra, grunnbetydning 'danseplass', til orkheisthai 'danse'
BETYDNING OG BRUK
1 
i antikken
 halvrund plass i gresk teater (mellom scenebygning og tilskuerplasser) hvor koret fremførte danser
2 
teater
 plass i moderne teater (mellom scene og tilskuerplasser og vanligvis lavere enn disse) bestemt for instrumentalmusikerne
; orkestergrav
3 
musikk
 (fellesbetegnelse for) musikere som medvirker ved en teaterforestilling, konsert e.l.
3.1 
samling av instrumentalmusikere som under felles ledelse utfører musikkstykker
 | jf. danseorkester, janitsjarorkester
EKSEMPLER
  • konsert for klaver og orkester
  • et filharmonisk orkester
  • et fortissimo i fullt orkester
SITATER
  • bør det staa hvilkensomhelst Per eller Paal frit for at dirigere Nationalteatrets orkester ved solistkonserter, bare vedkommende solist selv uttaler ønsket[?]
     (Samtiden 1913/583 Reidar Mjøen)
  • direksjonen av orkestret
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • han hedret Berlioz og dirigerte to berømte orkestre på en gang
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • musikken spiller, et overstadig orkester med blåsere, trompeter, fioliner
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
for fullt orkester
mest muntlig, overført
 for full musikk
  • Bjørnson … spiller så sterkt for fullt orkester med alle sine politiske evner
     (Samtiden 1935/551 I.A. Refsdal)
3.2 
måte som en komponist arrangerer et musikkstykke for orkester på
EKSEMPEL
  • komponistens orkester er ofte wagnersk
4 
orkesterplass
UTTRYKK
stående orkester
ståplass i orkesteravdeling
4.1 
tilskuere som sitter på orkesterplass
SITAT