orkestrering
substantiv
BØYNINGen; orkestreringen, orkestreringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orkestreringen
ubestemt form flertall
orkestreringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årkestre:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til orkestrere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
musikk
det å orkestrere(s)
SITATER
-
lærer i orkestrering, komposisjon og orkesterledelse ved konservatoriet i Sofia(Programbladet 1978/27/27/1)
-
det er nesten så han hører effekten i orkestreringen