Det Norske Akademis Ordbok

ordinarium

ordinarium 
substantiv
BØYNINGet; ordinariet, ordinarier
UTTALE[år-dina:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin ordinarium, ordinarius 'liturgisk håndbok, ritualhåndbok', til ordinarius (adjektiv) 'regelmessig, vanlig'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 fast ledd i messen
 | til forskjell fra proprium
2 
kirkevesen
 liturgisk håndbok med rubrikker og med (fortegnelse over) kirkeårets vekslende tekster