Det Norske Akademis Ordbok

rubrikk

rubrikk 
substantiv
BØYNINGen; rubrikken, rubrikker
UTTALE[rubri´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin rubrica 'rødkritt; overskrift skrevet med rødt foran det enkelte avsnitt i en lov', avledet av ruber 'rød'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 forskrift (skrevet med rødt blekk) i liturgisk håndbok for hvordan riter skal utføres (i motsetning til tekstene som skal synges, leses, som er skrevet med sort blekk)
 | jf. ordinarium
SITAT
  • pave Frans har offisielt endret rubrikkene for fotvaskingsritualet på Skjærtorsdag
     (katolsk.no 22.01.2016)
2 
særlig typografi
 overskrift over spalte, kapittel e.l.
2.1 
(avis)spalte med en bestemt overskrift
 | jf. spalte, rubrikkannonse
EKSEMPEL
  • lese rubrikken «Ledige stillinger»
3 
felt i skjema (som fylles ut med tall eller bokstaver)
SITATER
  • jeg pattet på sigaren og fylte ut et fåtall rubrikker
     (Torgrim Eggen Gjeld 132 1992)
  • han får ikke målerstanden til å harmonere med antallet rubrikker han skal fylle ut
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 186 1997)
     | om avlesing av strømmåler
  • uføretrygdet, står det oppført i arkivjournalens rubrikk for yrke
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 286 2000)
3.1 
overført
 enkelt klasse, gruppe, kategori i en (tenkt) inndeling
SITATER
  • [finnene kan] fortjene at komme under en egen rubrik
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 110)
  • kan saadant henføres under andre rubriker, end under thevandspassiar og privatvrøvl
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 128)