Det Norske Akademis Ordbok

proprium

proprium 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; propriet, proprier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
propriet
ubestemt form flertall
proprier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pro:´prium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (nomen) proprium 'eget (navn)', annet ledd er nøytrum av adjektivet proprius 'egen'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller en ting
; egennavn
 | til forskjell fra appellativ
kirkevesen
 ledd av messen som har tilknytning til en viss dag eller anledning
 | til forskjell fra ordinarium