proprium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; propriet, proprier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
propriet
ubestemt form flertall
proprier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pro:´prium]
ETYMOLOGI
fra latin (nomen) proprium 'eget (navn)', annet ledd er nøytrum
av adjektivet proprius 'egen'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller
en ting
; egennavn
| til forskjell fra appellativ
2
kirkevesen
ledd av messen som har tilknytning til en viss dag eller
anledning
| til forskjell fra ordinarium