proprium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; propriet, proprier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
propriet
ubestemt form flertall
proprier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin (nomen) proprium 'eget (navn)', annet ledd er nøytrum
av adjektivet proprius 'egen'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller
en ting
; egennavn
| til forskjell fra appellativ
2
kirkevesen
ledd av messen som har tilknytning til en viss dag eller
anledning
| til forskjell fra ordinarium