oppvåkning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppvåkningen, oppvåkninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppvåkningen
ubestemt form flertall
oppvåkninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å våkne opp
SITAT
-
et glass vin [på kvelden] skader ikke, men store mengder alkohol gir ofte dårlig søvnkvalitet og for tidlig oppvåkning(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
2
overført
det å bli oppmerksom på eller bevisst om noe
EKSEMPLER
-
politisk, religiøs oppvåkning
-
seksuell oppvåkning