oppvåkning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppvåkningen, oppvåkninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppvåkningen
ubestemt form flertall
oppvåkninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppvåkne eller våkne opp, avledet med suffikset -ning; i denne
betydningen jf. sanskrit, grunnbetydning 'oppvåkning'
BETYDNING OG BRUK
1
det å våkne opp (fra søvn eller narkose)
SITATER
-
et glass vin [på kvelden] skader ikke, men store mengder alkohol gir ofte dårlig søvnkvalitet og for tidlig oppvåkning(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2010)
-
med kyndig veiledning klippet jeg navlestrengene og så min kjære, tapre Nadia bli trillet ut til overvåkning og oppvåkning [etter keisersnittet](Abid Raja Min skyld 171 2021)
1.1
muntlig, mest i bestemt form entall
avdeling på sykehus hvor pasienter som har vært i narkose,
er under oppsyn til de er våkne igjen
SITATER
-
han [gjentok] at det hadde gått bra og at hun nå var på Oppvåkningen og at jeg kunne besøke henne senere på dagen(Ole Robert Sunde Penelope er syk 182 2017)
-
jeg lå på oppvåkninga og hadde tidvis store smerter(Troms Folkeblad 22.11.2023/4)
-
i neste sekund var han på Oppvåkningen og noen sa navnet hans(Erik Fosnes Hansen Om natten er jeg i Kina 207 2026)
2
overført
det å bli oppmerksom på eller bevisst om noe
EKSEMPLER
-
religiøs oppvåkning
-
seksuell oppvåkning
SITAT
-
i dag får mange unge sin politiske oppvåkning på nettfora og i sosiale medier(Carline Tromp Kulturkrig 18 2022)