oppstand
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppstanden, oppstander 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppstanden
ubestemt form flertall
oppstander
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Aufstand
BETYDNING OG BRUK
(organisert) opprør, reisning
EKSEMPEL
-
bøndene gjorde oppstand
SITATER
-
opstanden i Ungarn
-
soldater fra hæren [hadde] kommet ridende over prærien for å forsvare de hvite og slå oppstanden ned
-
der var oppstand blant folk … de planla farlige komplotter(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)