Det Norske Akademis Ordbok

oppstille

oppstille 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stille; se også oppstilling
BETYDNING OG BRUK
1 
stille, sette opp (på rekke)
EKSEMPEL
  • barna stod oppstilt i skolegården
SITATER
  • [jeg vil] opstille [bystene av meg] i de byer, jeg kommer til at undertvinge
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 436 1873)
  • [Apollon-toget] opstiller sig under spil af fløjter og harper
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 334 1873)
  • forskjellige fotografiske apparater og instrumenter står opstillet
     (Henrik Ibsen Vildanden 44 1884)
  • kunnskapsrangeringen … ble avløst av andre måter å oppstille konfirmantene på
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • Vigelands og Munchs utkast gis anledning til ferdigmaling … slik at de kan oppstilles i Aulaen og bli bedømt igjen
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
1.1 
overført, i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
oppstilt
 kunstig, stivt arrangert
SITATER
2 
fremsette
; sette opp
; fremlegge (i tale eller skrift)
SITATER
  • læsestykker av danske forfattere opstilledes som mønstre for norsk udtryksmaade
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 264)
  • Lundestad vil opstille dig som sin eftermand
     (Henrik Ibsen De unges forbund 147 1874)
  • De opstiller jo rent utænkelige tilfælder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 153 1877)
  • vi oppstillet en finansplan
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 22 1943)
  • [han] oppstilte … en rekke bud og forskrifter
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • [det er] mulig å oppstille denne hypotesen, bygd på en blanding av fakta, fortolkninger av fakta og gjetninger
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
2.1 
refleksivt
 
oppstille seg
 foreldet
 oppstå
; melde seg
; bli uttalt
SITAT