Det Norske Akademis Ordbok

oppstake

oppstake 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stake; se også oppstaking
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 åpne (tilstoppet rør e.l.) ved å stake (i det)
2 
merke (vei, sti) med staker
EKSEMPEL
  • veien til hytta er oppstaket
SITATER
  • [han] gikk bare videre innover i skogen …, uten å følge noen på forhånd oppstaket kurs
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 44 2010)
  • overført
     
    det er få ting vi bør frykte mer enn sentralbanksjefer og andre viktige ledere som tviholder på en oppstaket kurs
     (Dagens Næringsliv 11.08.2011/2)