Det Norske Akademis Ordbok

splitt

splitt 
substantiv
BØYNINGen; splitten, splitter
UTTALE[split:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk splett, splitt; jf. splitte
BETYDNING OG BRUK
1 
klippet, skåret eller sydd spalte, innsnitt eller åpning (især i tøystykke eller klesplagg)
EKSEMPLER
  • kjole med splitt i siden
  • trangt skjørt med splitt
SITATER
  • en konge og en sværmer splitt og tunge skar i flaget
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 255)
  • [lærhoser] med en split over vristen og snøring over
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 356 1925)
  • jeg knappet opp splitten på ham
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 67 1966)
  • blyantsmalt skjørt som … trass i lang splitt gjorde det nesten umulig å gå
     (Kjersti Scheen Teppefall 143 1994)
  • statsflagget skiller seg fra nasjonalflagget ved at det har splitt og tunge
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
1.1 
splittet metallspiss på tuppen av penneskaftet som overfører blekket til papiret
; pennesplitt
SITAT
  • en [fylle]penn jeg kunne ha solgt for mange penger, sa han; se på splitten, ekte gull
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
1.2 
stift, liten nagle eller kile (av metall), kløvd i to fliker i enden (til å stikke gjennom papir, inn i hull på bolt e.l. og deretter bøye flikene fra hverandre for å holde taket)
 | jf. splint, splittbinders
2 
overført
 deling
; splittelse
SITATER
  • Telenor-Telia fusjonen skulle være en 60-40 splitt i svenskenes favør
     (Aftenposten 06.12.2006/del3/2)
  • Kohut beskrev det han kalte selvets vertikale splitt. Samme person kan samtidig være høy og lav på seg selv
     (Aftenposten 25.04.2014/del2/12 Finn Skårderud)