opportun
adjektiv
UTTALE[åpårtu:´n]
ETYMOLOGI
via fransk opportun, fra latin opportunus 'beleilig, gunstig'
BETYDNING OG BRUK
gunstig (i øyeblikket)
; hensiktsmessig
; beleilig
EKSEMPEL
-
de fant det opportunt å sende meddelelsen ut med én gang
SITATER
-
Coriolan … spør aldri om det kunde være opportunt å skjule sine meninger
-
opportunt gjerderytteri for å sikre moderpartiet Høyre flere stemmer fra potensielle sentrumsvelgere(Farmand 1971/10/31/1)
-
det har ikke vært politisk opportunt å gå løs på denne problematikken(Ole O. Moen USA LBK 2005)