Det Norske Akademis Ordbok

oppmåling

oppmåling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppmålingen, oppmålinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppmålingen
ubestemt form flertall
oppmålinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppmåle og måle opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å måle(s) opp, oppmåle(s)
EKSEMPEL
  • foreta nøyaktige oppmålinger
SITAT
  • de hadde ikke funnet noen grensemerker mellom eiendommene, men ved oppmåling etter gamle papirer stod hekken like innenfor skillet
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
resultat av oppmåling