Det Norske Akademis Ordbok

oppladning

oppladning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppladningen, oppladninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppladningen
ubestemt form flertall
oppladninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opplade og lade opp, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 det å lade opp (våpen med ammunisjon)
 | jf. lade og opplade
1.1 
styrke forsvarsevne med tanke på nærstående, truende, mulige krigshandlinger
 | jf. opp
SITAT
  • en ytterligere oppladning [av militære styrker] omkring våre nordlige områder
     (Norges Forsvar 1969/308/1)
teknikk, fagspråk
 det å lade opp batteri e.l. med elektrisk energi
 | jf. lade og opplade
SITATER
  • den elektriske sykkelen kan kjøre litt over 150 km på en oppladning
     (Arbeiderbladet 1968/271/11/3)
     | den yteevne en oppladning gir
  • [han] setter [barbermaskinen] til oppladning på badet
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
især idrett, muntlig
 det å samle, lade opp krefter, gjøre seg klar til innsats, prestasjon e.l.
SITAT
  • mitt liv har vært en eneste lang latensperiode, en oppladning til handling
     (Knut Faldbakken Bad boy 8 1988)