Det Norske Akademis Ordbok

oppkvikke

oppkvikke 
verb
BØYNINGoppkvikkelse, oppkvikking
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, især i perfektum partisipp
; opplive
SITATER
  • hvilen vil ikke falde paa ham idag, han er saa altfor opkvikket likesom
     (Gabriel Scott Kilden 34 1918)
  • forbryteren som blev ført til retterstedet, fikk opkvikke sig med en røk
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 25 1934)
  • de fleste organisasjoner trenger en oppkvikking i toppen fra tid til annen
     (Vårt Land 04.03.2015/32)