klarne - Det Norske Akademis ordbok

klarne

verb

MODERAT BOKMÅLklarnet, klarnet, klarning

preteritum

klarnet

perfektum partisipp

klarnet

verbalsubstantiv

klarning

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kla:`rnə]

ETYMOLOGI

avledet (inkoativ) av klar

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

intransitivt

1.1

ofte med formelt subjekt, om atmosfære, himmel

lysne

; bli klar(ere)

1.2

overført, om blikk, ansikt, person

lysne

1.3

bli klar, ferdig

1.4

om sanseinntrykk, tenkeevne e.l.

bli klar(ere), tydelig(ere)

1.5

om sammenheng, situasjon e.l.

bli klar(ere), (mer) forståelig

transitivt

2.1

gjøre klar(ere), ren(ere)

2.1.1

overført, om stemme, strupe

gjøre klar(ere)

2.2

om sanseinntrykk, tenkeevne e.l.

gjøre klar(ere), tydelig(ere)

2.3

om begrep, sammenheng e.l.

bringe klarhet i

; klargjøre

; klare

2.4

sjelden

gi klare, faste former

intransitivt

1.1

ofte med formelt subjekt, om atmosfære, himmel

lysne

; bli klar(ere)

SITATER

dagen klarner

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 15)
hvor himlen klarner. Hvor det lysner over havet

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 210 1877)
det klarnet til godveir

(Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 128 1930)
det hadde klarnet og en stjernehimmel lurte et sted over opphopne rester av skyer

(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
regnet har gitt seg, i sør klarner det, himmelen er lys

(Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)

UTTRYKK

klarne opp

om vær

bli klarere, lysere

det sneet hele døgnet, men tilsidst klarnede det dog op

(Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 151 1858)
det kunne mørkne til og klarne opp igjen flere ganger i løpet av samme dag

(Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 91 1988)
over meg klarner det opp, det er synlige stjerner på himmelen

(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)

1.2

overført, om blikk, ansikt, person

lysne

SITATER

med klarnet blik

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 168)
professorens ansigt klarnede, til det straalede

(Alexander L. Kielland Fortuna 112 1884)

1.3

bli klar, ferdig

EKSEMPEL

kaffen står og klarner

1.4

om sanseinntrykk, tenkeevne e.l.

bli klar(ere), tydelig(ere)

EKSEMPEL

inntrykkene må få tid til å klarne

1.5

om sammenheng, situasjon e.l.

bli klar(ere), (mer) forståelig

SITAT

bildet klarner og hendelsene begynner å danne et mønster

(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)

UTTRYKK

begynne å klarne (for noen)

med formelt subjekt

begynne å forstå (en sammenheng)

| jf. gå opp for noen

for gamle Taraldsen begyndte det at klarne; men strax efter blev han igjen ganske forvirret

(Alexander L. Kielland Fortuna 254 1884)
det begynner så smått å klarne for meg

(Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 393 1989)

transitivt

2.1

gjøre klar(ere), ren(ere)

SITAT

han blunker hardt noen ganger for å klarne synet

(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)

2.1.1

overført, om stemme, strupe

gjøre klar(ere)

SITAT

han [kremter] for å klarne stemmen

(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)

2.2

om sanseinntrykk, tenkeevne e.l.

gjøre klar(ere), tydelig(ere)

SITATER

man skulde fornuftigvis anta at rangel ikke akkurat klarnet hjernen

(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1934/16/10/4)
så ristet han på hodet og knep øynene sammen som for å klarne tankene

(Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 99 1999)
kaffe hjalp litt. Det klarnet hodet

(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
hun vil … rusle en tur for seg selv og klarne hodet

(Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 186 2016)