Det Norske Akademis Ordbok

opphøye

opphøye 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLopphøyet, opphøyet, opphøyelse, opphøyning
preteritum
opphøyet
perfektum partisipp
opphøyet
verbalsubstantiv
opphøyelse, opphøyning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av høy; se også opphøyning, opphøyelse og opphøyet
BETYDNING OG BRUK
1 
mest bibelspråk
 anbringe, sette på et høyt sted (for å motta lovprisning, ære)
; forfremme
; gi høyere status
SITATER
  • [kongen skal lese i loven] for at han ikke skal ophøie sig over sine brødre
     (5 Mos 17,20; 2011: så han ikke i sitt hjerte setter seg høyere enn landsmennene sine)
  • jeg [dvs. kongen av Babel] vil opstige i himmelen, ophøie min throne over Guds stjerner
     (Jes 14,13 eldre oversettelse; 2011: høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone)
     | fra spottevise om kongen av Babel
  • den sig selv ophøier, skal fornedres
     (Matt 23,12; 2011: den som setter seg selv høyt, skal settes lavt)
  • ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere
     (Jak 4,10)
  • ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden kommer
     (1 Pet 5,6)
  • så vidunderligt ophøjer Gud igen vor slægt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 112 1873)
  • hun blev ophøiet til madam, og flyttede ind i stuen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 54 1884)
  • jeg tillater meg å opphøye min leserreaksjon til almen norm
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 130 1993)
1.1 
prise
; lovprise
SITATER
  • la oss sammen ophøie hans [dvs. Herrens] navn!
     (Sal 34,4; 2011: pris Herren sammen med meg, la oss ære hans navn!)
  • jeg [dvs. David] vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid
     (Sal 145,1)
2 
matematikk
 gjøre (tall) høyere
EKSEMPEL
  • opphøye et tall i annen potens
     | multiplisere et tall med seg selv
    ; se potens