oppdukken substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI verbalsubstantiv til oppdukke, dukke opp; jf. også dukken BETYDNING OG BRUK foreldet oppdukking SITAT virkeligheten er en uavbrutt oppdukken av nye ting (Lorentz Eckhoff En verden 40 1964)
