Det Norske Akademis Ordbok

oppdukke

oppdukke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppdukking
verbalsubstantiv
oppdukking
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
foreldet, nå bare i partisipp og som verbalsubstantiv
 dukke opp
SITATER
  • [gripe] en [druknende] i luggen ved den tredje opdukning
     (Arne Garborg Trætte Mænd 105 1891)
  • [innvendingen] skal jo først opdukke for Howards tanke efter at den første linie er udsagt
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 180)
  • skimtet av de oppdukkende knauser
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 10 1949)
  • [en] sammenrasket skare, holdt i hop av en tilfeldig oppdukket leder
     (dagbladet.no 19.04.2002)
  • [Leif Justers] uventede oppdukking i stadig nye roller
     (VG 17.12.1958/6)